Whanganui (elv)

Land New ZealandRegionManawatu-WanganuiLengde290^[1] kmNedbørfelt6 643 km²Middelvannføring212^[2] m³/sStartMount Tongariro  – Høyde1 850 moh.  – Koord.   39°07′48″S 175°38′10″ØMunningved Castlecliff  – Høyde0 moh.  – Koord.   39°56′47″S 174°59′33″ØSideelver  – HøyreWhakapapa, Ōngarue, Tangarakau, Ōhura, Tāngarākau  – VenstreRetaruke, Manganuiōteao
Whanganuis løp.
Whanganui
39°56′51″S 174°59′13″Ø

---

Whanganui er den tredje lengste elva på New Zealand, og den nest lengste på Nordøya.

Geografi

Elva springer ut fra den nordvestre hellingen av Mount Tongariro sentralt på Nordøya. De første 60 kilometerne følger den en nordvestlig retning, før den vender sørover ved småbyen Taumarunui. Den mest spektakulære delen av elva er strekningen mellom Whakahoro og Pipiriki, der den passerer en rekke trange juv gjennom et av Nordøyas største områder av uberørt skog. Mye av dette området er del av Whanganui nasjonalpark. Det er også en rekke stryk på denne strekningen, og det er populært å padle med kajakk mellom Taumarunui og Pipiriki. Whanganui er New Zealands lengst farbare elv; helt opp til Taumarunui.

Bortsett fra broen i Taumarunui er det bare fire broer over elva, alle i byen Whanganui.

Det meste av elveløpet går gjennom områder med sandstein og leire, noe som gir vannet et høyt slaminnhold.

Historie

Elva renner gjennom området til maorifolket Iwi, også kjent som Te Āti Haunui-a-Pāpārangi, og det var på 1800-tallet en rekke stammekriger om kontroll over elva. Alexander Hatrick drev en dampskipsrute på elva mellom Whanganui og Pipiriki fra 1892, og den ble forlenget til Taumarunui i 1903. Ruta lagt ned i 1958, da veiene var blitt gode nok.

Det var store flommer i 1904, 1940, 1958, 1965, 1990 og 1998. I 1904 og 1940 ble de laveste delene av byen Whanganui oversvømt. Siden 1972 er noe av Whanganuis kildevann blitt ledet nordover til elva Waikato, som en del av et vannkraftprosjekt.

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Whanganui River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons