Waco CG-4A
| Waco CG-4A | |||
|---|---|---|---|
 Waco CG-4A | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Glidefly | ||
| Produsent | Waco Aircraft Co. | ||
| Designet av | A. Francis Arcier | ||
| Første flyvning | mai 1942 | ||
| Introdusert | 1942 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | United States Army Air Forces Royal Air Force | ||
| Antall produsert | 13 903 | ||
| Videreutviklet til | Waco CG-15 | ||
Waco CG-4A var det mest brukte amerikanske militære glideflyet for frakt av tropper og last under andre verdenskrig. Det ble benevnt CG-4A av det amerikanske flyvåpenet (US Army Air Forces)[1] og gitt tjenestenavnet Hadrian (etter at den romerske keiseren) det ble tatt bruk i britisk tjeneste.
Det var konstruert av Waco Aircraft Company i Troy i delstaten Ohio. Testing begynte i mai 1942, og til slutt var mer enn 13 900 CG-4A blitt bygget.
Design og utvikling
CG-4A ble bygget av tre og metall kledd med stoff og var bemannet med pilot og co-pilot. Det hadde to faste hovedhjul og halehjul.
CG-4A kunne frakte 13 soldater med utstyr. Lasten kunne være en 4 tonns lastebil eller en jeep), en 75mm haubits, eller en 4 tonns tilhenger som ble lastet inn gjennom et oppover-hengslet neseparti. Motorflyet Douglas C-47 ble vanligvis brukt som slepefly. Et par C-46 slepefly ble brukt under og etter Operasjon Plunder.
Slepelinen var av nylon om lag 20 mm i diameter og opp til 100 meter lang.
Produksjon
De nesten 14 000 glidefly ble bygget ved 17 forskjellige fabrikker mellom 1942-1945 med Ford Motor Company i Kingsford i Michigan som bygget fjerdeparten, 4 190 enheter til $14,891 per stykk, således flere CG-4A-glidere enn noen av 16 andre fabrikkene i landet til langt lavere kostnader. Nevnte Waco Aircraft Company i Troy produserte 1074 [999] enheter til $19,367 per stykk.[2]
Operativ historie
CG-4 ble tatt i bruk første gang i juli 1943 under invasjonen av Sicilia. De ble fløyet 450 km over Middelhavet fra Nord-Afrika for nattangrrep, slik som Operasjon Ladbrooke. Uerfarenhet og dårlige forhold bidro til store tap. De deltok under invasjonen i Normandie 6. juni 1944 og i andre viktige luftbårne operasjoner i Europa og i Kina, Burma og India. Selv om det ikke var intensjonen måtte seilfly bli forlatt eller ødelagt etter landingen. Mens utstyr og metoder for å trekke ut flyvedyktige glidefly ble senere utviklet ble halvparten forlatt utilgjengelig. Til tross for denne mangelen på et system ble flere glidefly slept ut fra Normandie og enda flere under Arnhem-operasjonen i Nederland og fra Wesel i Tyskland.
CG-4As relativt beskjedne størrelse var en fordel. De større britiske Airspeed Horsa kunne frakte mer (28 soldater og en jeep eller en mindre stridsvogn), og den britiske General Aircraft Hamilcar som kunne frakte 7 tonn, men CG-4A kunne lande på mindre områder. I tillegg, ved hjelp av et ganske enkelt gripesystem, kunne en C-47 utstyrt med en halekrok og tau bli bremset på bakken ved landing.[3] Dette systemet ble brukt i 1945 i en redningsaksjon av overlevende i en fjelldal i Ny-Guinea.[4]
CG-4A ble også brukt til å sende forsyninger til partisanene i Jugoslavia.
Etter andre verdenskrigs slutt ble de fleste gjenværende CG-4A erklært overflødige og nesten alle ble solgt. Flere ble for omgjort til campingvogner ved å kutte av vingene og halen og andre ble solgt til jakthytter og feriehytter og plassert ved en innsjø.
Den siste kjente bruk av CG-4A var tidlig på 1950-tallet av USAF med en arktisk avdeling som hjalp et vitenskapelig forskningsteam. CG-4A ble brukt for å få personellet ned og opp fra et flytende isflak. Glideflyet ble slept, landet og deretter plukket opp senere av samme type fly med krok og line, etter en metode utviklet under andre verdenskrig. Den eneste endring på CG-4A var montering av brede ski i stedet for hjul for landing på det arktiske isflak.[5]
Operatører
- Československé letectvo, Det tsjekkiske luftforsvar, opererte 2 eller 3 Waco
Ulykker og hendelser
- Den 1. august forulykket en CG-4A, bygget av Robertson Aircraft Corporation,[6]. Det mistet høyre vinge og like etter at det ble sluppet fra slepeflyet over Lambert-St. Louis internasjonale lufthavn i St. Louis i Missouri, USA. Flere tusen tilskuere hadde samlet seg for den første offentlige demonstrasjon av et St. Louis-bygget glidefly, som ble fløyet United States Army Air Forces (USAAF). Nesten alle 10 om bord omkom i ulykken, alle unntatt en.[7]
Spesifikasjoner
| Tekniske data[8] | |
|---|---|
| Mannskap | 2 |
| Lengde | 14,73 m |
| Vingespenn | 25,50 m |
| Høyde | 3,84 m |
| Vingeareal | 79,15 m² |
| Vekt (uten last) | 1 680 kg |
| Vekt (maksimalt) | 3 405 kg |
| Ytelser | |
| Tauing hastighet | 240 km/t |
| Skli fart | 193 km/t |
| Glide ratio | 6 når 15 |
Referanser
- ^ Fitzsimons (1978), s. 1199.
- ^ Bednarek, Janet Rose Daly; Bednarek, Michael H. (2003): Dreams of Flight: General Aviation in the United States. Texas A&M University Press. 1,074 by Charles Day - "Silent Ones Clinton County Army Air Field"
- ^ «Silent Partner of the Plane», Popular Science, februar 1944, s. 94
- ^ «Glider rescue from New Guinea Shangril-la», The Sydney Morning Herald, 2. juli 1945, s. 3
- ^ «Ice Cube Airport», Popular Mechanics, september 1952, s. 137
- ^ Gero 2010, s. 24-25.
- ^ Associated Press: «Mayor and 9 Die in St. Louis Glider Crash», The Dallas Morning News, Dallas, Texas, mandag 2. august 1943, 306, s 1.
- ^ Němeček, Václav. Waco CG-4A Haig. Letectví a kosmonautika. 1996, kull LXXII., tall 16, s. 46.
Litteratur
- Fitzsimons, Bernard, red. (1978): «Waco CG-4A», Illustrated Encyclopedia of 20th Century Weapons and Warfare, bind 11. London: Phoebus. ISBN 978-0-241-10864-2.
- Gero, David B. (2010): Military Aviation Disasters: Significant Losses Since 1908. Sparkford, Yoevil, Somerset, UK: Haynes Publishing. ISBN 978-1-84425-645-7.
Eksterne lenker
- WACO Hadrian (CG-4)
