Victor Segalen
| Victor Segalen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. jan. 1878[1][2][3][4] Brest | ||
| Død | 21. mai 1919[1][2][3][5] (41 år) Huelgoat | ||
| Beskjeftigelse | Lege, lyriker, arkeolog, reiseforfatter, fotograf | ||
| Utdannet ved | Université de Rennes École de médecine navale de Brest | ||
| Barn | Annie Joly-Segalen Yvon Segalen | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Huelgoat | ||
| Utmerkelser | Mort pour la France Ridder av Æreslegionen | ||
| Signatur | |||
 | |||
Victor Segalen på Commons | |||
Victor Segalen (født 14. januar 1878 i Brest i Frankrike, død 21. mai 1919 i Huelgoat i Bretagne) var en fransk skipslege, etnograf, arkeolog, forfatter, dikter, oppdager, kunstteoretiker, lingvist og litteraturkritiker.
Liv og virke
Bakgrunn
Victor Segalen var sønn av Victor-Joseph Segalen (skriver i marinekommissariatet) og Ambroisine Lalance[6]. Han fikk meget av sin tidlige utdannelse ved jesuittenes collège i Brest, Notre-Dame-de-Bon-Secours[7]. Han tok sitt baccalauréat som 15-åring[8] og fortsatte med studier i filosofi ved Brests lycée, og utmerket seg der[9]. I 1895, begynte han ved vitenskapsfakultetet i Rennes[9]. Han studerte senere skipsmedisin i Bordeaux.
Karriere som forsker
Han reiste rundt og bodde i Polynesia (1903–1905) og Kina (1908–1914 og 1917).
Under sitt opphold på Marquesasøyene i 1903 kjøpte han Paul Gauguins siste skisser - han hadde dødd bare noen måneder tidligere og verkene ville ellers ha gått tapt.
I 1908 dro han til Kina hvor han behandlet ofre for pesten i Mandsjuria. I 1910 bestemte han seg for å flytte til Kina med sin kone og sønn. I 1914 foretok han en arkeologisk undersøkelse av gravmonumenter fra Han-dynastiet. Denne studien av kinesisk skulptur, La Grande Statuaire chinoise, ble ikke publisert før i 1972.
Hans skjønnlitterære forfatterskap var preget av en avstandtagen til den eksotisisme som var utbredt i samtiden.
Han forulykket i en skog i Huelgoat i Frankrike.
I 1934 ble hans navn av den franske stat innskrevet på veggen i Panthéon på grunn av hans oppofrelser for fedrelandet under første verdenskrig.[10]
Victor Segalen Bordeaux 2-universitetet for medisin, litteratur og samfunnsvitenskap Bordeaux er oppkalt etter ham.
Verker i utvalg
- A dreuz an Arvor (1899)
- L'observation médicale chez les écrivains naturalistes (tese, Bordeaux, 1901)
- Les Immémoriaux (under pseudonymet Max Anély) (1907)
- Stèles (prosadikt, 1912)
- Peintures (1916)
Posthumume publikasjoner:
- Orphée-Roi (1921)
- René Leys (1922)
- Mission archéologique en Chine (sammen med Gilbert de Voisins og Jean Lartigue) (1923–1924)
- Équipée. De Pékin aux marches thibétaines (1929)
- Voyage au pays du réel (1929)
- Lettres de Chine (1967)
- La Grande Statuaire chinoise (1972)
- Journal des îles (1978)
- Essai sur l´exotisme (1978)
- Le Fils du ciel : chronique des jours souverains (1985)
Litteratur om Segalen
- Henry Bouillier: Victor Segalen (Mercure de France, 1961)
- Gilles Manceron: Segalen
- Charles Forsdick: Victor Segalen and the Aesthetics of Diversity (Oxford University Press, 2000)
Referanser
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Base biographique, BIU Santé person ID 4872[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=victor;n=segalen[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID segalenv[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le Delarge, oppført som Victor SEGALEN, Delarge-ID 29711_artiste_SEGALEN_Victor[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mal:Ouvrage.
- ^ Mal:Ouvrage.
- ^ «Victor Segalen, quelques dates». victor.segalen.free.fr. Besøkt 24. oktober 2014.
- ^ a b Claude Courtot: Victor Segalen. Henri Veyrier 1984, s11.
- ^ See Fiche officielle[død lenke] - memoiredeshommes.sga.defense.gouv.fr.
Eksterne lenker
- (en) Victor Segalen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Victor Segalen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Stèles 古今碑錄 (complete French text and online book of Chinese sources)
- Webside om Victor Segalen (fransk)
- Bibliografi
