Sulitjelma

Denne artikkelen omhandler tettstedet Sulitjelma. For fjellmassivet med samme navn, se Sulitjelma (fjell).
LandNorges flagg NorgeFylkeNordlandKommuneFauskePostnummer8230 SulitjelmaAreal0,53 km²Befolkning399[a] (2023)Bef.tetthet752,8 innb./km²Høyde o.h.130 meter Kart
Sulitjelma
67°07′59″N 16°04′36″Ø
Sulitjelma på Commons
a^ SSB om tettsteders befolkning og areal

Sulitjelma[a] er et tettsted i Fauske kommune i Nordland. Tettstedet har 399[1] innbyggere per 1. januar 2023.

Sulitjelma ligger i en frodig innlandsdal 140 meter over havet på den nordlige bredden av Langvatnet. Sultitjelma er nesten helt omringet av fjell og isbreer. I tillegg til Låmivatnet, Kjelvatnet, og Muorkkejávrre er det flere innsjøer i nærheten øst og sør for tettstedet. Disse danner tilsammen Sulitjelmavassdraget. Blåmannsisen ligger nord for tettstedet.

Det er veiforbindelse via fylkesvei 830 til Fauske 39 km vestover. Sulitjelma er den sørlige starten på Nordkalottruta. Sulitjelma og Omegn Turistforening har flere ubetjente hytter i fjellområdene rundt Sulitjelma. Sulitjelma kirke er fra 1899. Geir Lundestad er født i Sulitjelma.

Navnet Sulitjelma er av pitesamisk opprinnelse, med uklar betydning. En mulig tolkning er «Øyenes terskel», en annen er «Solens øye».

Historie

Sulitjelma gruber 1894.

Sulitjelma har helt fra de tidligste tider vært et samisk område[trenger referanse]. Arkeologiske funn knytter samene til området over ett tusen år tilbake i tiden[trenger referanse]. Sommerbeite for tamrein er dokumentert tilbake til slutten av 1500-tallet.[trenger referanse]

Først i 1848 slo norske rydningsfamilier seg ned i Sulitjelma.

Den første bosetningen og turistene

En tror at den første som slo seg ned for å dyrke jorda ved Langvannet var Anders Larsen fra Svartvassheia i Nord-Rana. Han og familien hadde først slått seg ned noen år i Skaiti i Saltdal, før de vandret videre over fjellene mot nord til Sulitjelma i 1848. De bosatte seg i første omgang under en hammer ved Sandnes ved Langvannet, og hadde her noen husdyr. I løpet av noen få år kom var det kommet hele seks nyryddingsbruk ved Langvannet. Disse livnærte seg av husdyr, skogsdrift, jakt og fiske. Bjørkeved ble fløtet nedover Skjønståelva og fraktet videre i robåt til handelsmenn ved Skjerstadfjorden, noe som ga nybyggerne inntekter. I 1875 bodde det rundt 50 personer i Sulitjelma og på denne tiden begynte det å komme fjellturister fra både Norge og fra Sverige, England, Tyskland, Nederland, Frankrike og USA.[2]

Sulitjelma gruver

Utdypende artikkel: Sulitjelma gruber

I 1858 ble det funnet kobber- og svovelkis i området og en begrenset undersøkelsesdrift ble drevet sporadisk. Først da den svenske industrimannen Nils Persson i 1887 sikret seg rettighetene til forekomsten ble det igangsatt gruvedrift av større omfang. Da undersøkelsesarbeidet slo fast at forekomsten var drivverdig ble Sulitelma aktiebolag etablert i 1891. Etter dette opplevde bedriften og stedet en nærmest eksplosjonsartet utvikling. Allerede tidlig på 1900-tallet var gruveselskapet landets største bergverk og nest største industribedrift.

Gruveselskapet produserte både svovelkis og kobber, og hadde på det meste (i 1913) 1 750 ansatte.

Sulitjelmabanen som gikk mellom Sulitjelma og Finneid ved Skjerstadfjorden, ble ferdigstilt i 1956. Før dette gikk transporten både med tog og dampskip.

I 1983 hjemfalt bergverkskonsesjonen til staten som dermed overtok gruvedrifta. Den siste rest av bergverksdrift i Sulitjelma ble lagt ned i 1991.

Sulitjelma var et sterkt forurenset sted mens gruvevirksomheten pågikk, noe som gikk hardt ut over vegetasjonen. På 1980-tallet stod gruvene alene for 10% av Norges utslipp av svoveldioksid (SO2)[3]. Sulitjelma gruber sto på Statens forurensningstilsyns liste over de 10 mest forurensende virksomheter i Norge.

Næringsvirksomhet

Hotell- og kurssenter, samt annen turisme er næringsveier i dag. Sulitjelma besøksgruve gir et innblikk i tidligere tiders gruvedrift. Den nedlagte gruvebyen Jakobsbakken sør for tettstedet drives som ungdoms- og misjonssenter. Saulo lager pyntegjenstander basert på stein med kobbermalm. I Daja holder Sulitjelma Fjellandsby til, dette er et moderne alpinanlegg.

Salten kraftsamband eier og driver Sjønstå kraftverk, Lomi kraftverk, Fagerli kraftverk og Daja kraftverk, alle i tilknytning til Sulitjelmavassdraget.

Se også

Fotnoter

Type nummerering
  1. ^ pitesamisk: Sulidälbmá; lulesamisk: Sulisjielmmá; svensk: Sulitelma, populært kalt «Sulis»

Referanser

  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  2. ^ Cato A. Hultmann (2009). LARSFORLAGET. s. 140.  Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
  3. ^ Jakten på det røde gull Arkivert 1. januar 2014 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

  • (en) Sulitjelma – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Turforslag til Sulitjelmafjellene på DNT og NRKs nettsted ut.no
  • Sulitjelma historielag
  • Informasjon om Sulitjelma
  • Besøksgruve
  • Sulitjelma og Omegn Turistforening (SOT) Arkivert 1. januar 2014 hos Wayback Machine.
  • Salten kraftsamband


  • v
  • d
  • r
Befolkningsstatistikk for tettstedet Sulitjelma
   

Tettstedstatistikk fra 2000 til 2012 Statistisk sentralbyrå

Statistikk for tettstedet:
Sulitjelma
20002002200320042005200620072008200920112012Endring
2012–
2000
Bosatte499493473486483471481468456437419−80
Areal av tettsted (km²)0,680,680,680,680,680,70,750,750,750,760,760,08
Befolkningstetthet734725696715710673641624608575551−183
Bosatte årlig endring i %−0,6−4,062,75−0,62−2,482,12−2,7−2,56−2,11−4,12−16,03
Areal årlig endring i %00002,947,14000,66011,76
Befolkningstetthet årlig endring i %−0,61−42,73−0,7−5,21−4,75−2,65−2,56−2,75−4,17−24,93
Rang bosatte553580598586585604593613624650666857
Rang areal520536543545545539513520520525527450
Rang befolkningstetthet631661700673677709742760766812832831
Antall tettsteder i Norge (rang av)905922932911909905917922919936942868
Hver farge representerer/rangerer en femtedel (20%) av alle Øverste 20 % 20 %–40 % 40 %–60 % 60 %–80 % Laveste/minste 20 %
ARang prosentvis endring fra 2012–2000. Størst prosentvis vekst er lik 1.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · VIAF · LCCN · GeoNames · Sentralt stedsnavnregister