Spandrille

Spandrille betegner i bygningskunsten det trekantede feltet mellom to buer eller mellom en bue og en rettvinklet innramming. Bildet viser spandrille over en spissbue i Taj Mahal, et mausoleum fra 1600-tallet i byen Agra nord i India.

Spandrille,[1] spandrill[2] eller svikkel[2] er i arkitekturen feltet mellom to buer eller mellom en bue og den rette vinkelen mellom en loddrett og en vannrett bygningsdel. Spandriller kan være plane, men brukes også ofte som felt for arkitektonisk dekor.

Eksempler

Spissbuekonstruksjoner med dekorerte spandriller i Nidaros domkirke.
Spandriller i tre i takkonstruksjonen i Lysøen fra 1873, Ole Bulls kunstnerhjem ved Lysefjorden i Hordaland. Trekantfeltene er her dekorert med blant annet davidsstjerner.

Spandriller er innrammede, mer eller mindre trekantformede utfyllingsflater som for eksempel kan være mellom buekonstruksjoner i en arkade. Bygningsdelen kan også være på en vegg over en bueformet dør. Vertikalleddet i den rettvinklede innfatningen kan da være en pilaster (støttende eller dekorativ veggstolpe i murverk), mens det ovenforliggende horisontalleddet kan være en gesims (framspringende, vannrett fasadeledd). Spandrille kan også være en buet, trekantet eller formet konsoll (kragstein eller annet til støtte for hvelv, balkong eller utspring) i et ellers åpent hjørne.[3]

  • Spandrillene på Triumfbuen i Paris, som stod ferdig i 1836, er utsmykket med allegoriske figurer fra romersk mytologi.
    Spandrillene på Triumfbuen i Paris, som stod ferdig i 1836, er utsmykket med allegoriske figurer fra romersk mytologi.
  • Bow Bridge, ei bru fra 1862 i Central Park i New York, med åpne spandriller.
    Bow Bridge, ei bru fra 1862 i Central Park i New York, med åpne spandriller.
  • Skulpturhode av kong Ferdinand III av Castilla i en spandrill i buegangene ved Plaza de España, et bygningskompleks reist 1928 i Sevilla i Spania.
    Skulpturhode av kong Ferdinand III av Castilla i en spandrill i buegangene ved Plaza de España, et bygningskompleks reist 1928 i Sevilla i Spania.
  • Kalkmaleri av Pierre-Amédée Brouillet (1826-1901) på en spandrille eller en pendentiv (overgangen mellom et kantete rom og en kuppel) i Église Saint-Nicolas i landsbyen Civray i Frankrike.
    Kalkmaleri av Pierre-Amédée Brouillet (1826-1901) på en spandrille eller en pendentiv (overgangen mellom et kantete rom og en kuppel) i Église Saint-Nicolas i landsbyen Civray i Frankrike.

Ordbakgrunn

Ordet spandrille er en tysk avledning av gammelfransk spandrille som igjen kommer fra det latinske expandere som betyr «utvide, utstrekke».[4]

Det engelske spandrel brukes i biologien også om en synlig egenskap ved en organisme som har utviklet seg gjennom naturlig seleksjon som et biprodukt av en annen egenskap. Begrepet er dannet på bakgrunn av den tilsynelatende meningsløse funksjonen til en arkitektonisk spandrille.

Ordet svikkel kommer fra det tyske Zwickel og er et samlebetegnelse for forskjellige utfyllingsledd: spandrill, pendentiv, framskutt del av stalaktitthvelv og en form for påforing.[2] Svikkel kan også brukes om andre kilefomede innlegg, på svensk for eksempel om

Se også

  • Pendentiv, arkitektonisk element (sfærisk triangel) mellom et fir- eller mangekantet rom og en kuppel

Referanser

  1. ^ Oppslagsordet «spandrille» i Jørgensens lille kunstordbok (1999, søkbar digitalkopi)
  2. ^ a b c Oppslagsordene «spandrill» og «svikkel» i Arne Gunnarsjaas Arkitekturleksikon (1999, søkbar digitalkopi)
  3. ^ Oppslagsordet «spandrille» i Schibsteds store bok om antikke møbler (1999, søkbar digitalkopi)
  4. ^ Oppslagsordet «spandrille» i Den store danske (danske Gyldendals nettleksikon)

Eksterne lenker

  • (en) Spandrels – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · LCCN