Rosebladvepser

Rosebladvepser
Arge similis Foto: Takahashi
Nomenklatur
Argidae
Populærnavn
rosebladvepser, børstehornvepser
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Vepser
Underorden		Plantevepser
Økologi
Antall arter:		800 i verden, 25 i Norge
Habitat:		på land, på busker og trær
Utbredelse:		kosmopolittisk
Inndelt i
Sterictiphorinae Aprosthema Sterictiphora Arginae Arge

Rosebladvepser eller børstehornvepser (Argidae) hører til blant plantevepsene og er en familiegruppe innen ordenen vepser. De finnes i løvskog. Larvene lever av å gnage blad av ulike løvtrær og busker. Utviklingen tar vanligvis ett år. Det forekommer trolig ca. 25 arter i Norge.

Utseende

Rosebladvepser er mellom 4 og 16 millimeter lange. Kroppen er kraftig, kort og bred, uten en innsnørt midje som hos stilkvepser. Fargene er svarte, gule eller røde. Noe er metalliske. Vingene er klare eller svakt røykfarget. Vingemerket og årenettet er tydelig. Vingespennet er mellom 4 og 15 millimeter.

Hodet er omtrent like bredt som brystet. Antennene har bare tre ledd, og er derfor forholdsvis korte. De har en svak utvidelse. Det siste og tredje leddet er langt.

Larvene ligner ganske mye på sommerfugllarver. De har er et markert hode, et brystparti med tre par bein, en bakkropp med flere vorteføtter.

Levevis

Rosebladvepser finnes i skog og ellers der larvens næringsplanter vokser. Flygetiden er tidlig om sommeren.

Hunnen legger rett på næringsplanten. Plantevepser skjærer et snitt i bladet, hvor hun plasserer egget. Bladet lukker seg omkring egget, som er beskyttet mot predatorer og dårlig vær.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever på blad på busker og trær.

Rosebladvepser tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadiet, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) vepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer, og dyret bygges opp igjen. Puppeperiodens lengde varierer med temperaturen.

Skadedyr

Noen av rosebladvepsene kan gjøre skade på epletrær og rosebusker, og regnes blant skadedyrene.

Utbredelse

Rosebladvepser finnes i hele verden. Flere arter finnes i Norge, men de fleste artene lever i varme, tropiske strøk.

Systematisk inndeling

Rosebladvepser (Argidae) er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes ofte som en parafyletisk gruppe. Det vil si at gruppen Tenthredinoidea («bladvepser») er av søstergruppene^[1] til stilkvepsene.

Treliste

Vepser (Veps, humler og maur) (Hymenoptera)
- delgruppe plantevepser (Symphyta) parafyletisk gruppe
  - overfamilie Tenthredinoidea (? bladvepser)
    - familie rosebladvepser (Argidae)
      - delgruppe Sterictiphorinae
        slekt Aprosthema Konow, 1899
        
        slekt Sterictiphora Billberg, 1820
      - delgruppe Arginae
        slekt Arge Schrank, 1802

Referanser

^ Tree of Life Web Project. 1995. Hymenoptera. Wasps, ants, bees, and sawflies.

Kilder

Sømme, Laurits 2001. Insekter. (Original: McGavin, George C. 2000. Insects, spiders and other terrestical arthropods.) N. W. Damm & Søn AS. ISBN 82-512-0601-4
Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [1]