Plesiosaurus

Plesiosaurus (gresk: plesios, nær + sauros, øgle) var en stor (rundt 3-5 meter lang) vannlevende reptil (svaneøgle) som levde i den tidlige delen av juraperioden. Den er kjent fra nesten komplette skjelettfunn i England og Tyskland. Kjennetegnene dens var et lite hode, en lang og slank hals, en bred skilpaddelignende kropp, en kort hale, og to par lange luffer. Den låner bort navnet sitt til en større gruppe reptiler, som plesiosauros er et tidlig, men typisk medlem av.

Den levde bare i havet og spiste belemnitter, fisker og andre småkryp i havet. Den svømte ved hjelp av loffene, halen var for kort til å brukes til noe særlig.

Den første kjente plesiosaurus ble funnet i 1812 i Lyme Regis av Mary Anning, som også fant den første ichtyosaurus vi kjenner, under en av sine vandringer langs de farlige kystklippene ved hjembyen. Hun brukte ti år på å få løs plesiosauren, med primitivt verktøy og under vanskelige forhold. I dag er den utstilt på National History Museum i London.^[1]