Kurfyrstedømmet Mainz

Kurfürstentum Mainz
Kurfyrstedømmet Mainz
Vasall
← Franconia
 780–1803 ↓
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Hovedstad Ikke spesifisert
Styreform Fyrstedømme
Historisk periode Middelalderen
 - Bispedømmet opprettet Romertiden
 - Utvidet område,
   opphøyd til
   erkebispedømme

780–782
 - Utvidet område 983
 - Erkekansler 1251
 - Mainz gjort til fri riksstad 1242–1462
 - Republikken Mainz 18. mars – 23. juli 1793
 - Tysk mediatisering 1803
Forgjenger		 Etterfølger
Franconia Hertugdømmet Franken
Mont-Tonnerre
Fyrstedømmet Aschaffenburg
Storhertugdømmet Hesse
Hertugdømmet Nassau
Kongeriket Preussen

Erkebispedømmet Mainz (tysk Erzbistum Mainz) eller Kurfyrstedømmet Mainz (tysk Kurfürstentum Mainz eller Kurmainz) var et viktig kirkelig og siden verdslig kurfyrstedømmet i Det tysk-romerske rike mellom 780–782 og 1802. I hierarkiet til den romersk-katolske kirken var erkebiskopen av Mainz primas Germaniae, representanten til paven nord for Alpene. Utenfor Roma er Stolen i Mainz den eneste andre stolen som blir omtalt som «Den hellige stolen», selv om dette navnet er sjelden benyttet om Mainz.

Erkebispedømmet var et viktig kirkelig fyrstedømme i Det tysk-romerske riket. Det bestod av flere ikke-sammenhengende landområder med områder nær Mainz på begge sider av Rhinen, områdene langs elven Main ovenfor Frankfurt (med distriktet Aschaffenburg); Eichsfeld-regionen i Niedersachsen og Thüringen; og områdene omkring Erfurt i Thüringen. Erkebiskopen var også tradisjonell kurfyrste og erkekansler i Tyskland, og leder av valgkollegiet fra 1251 til 1803.

Historie

Bispestolen ble opprettet i romertiden, i byen Mainz, som hadde vært en romersk provinshovedstad kalt Moguntiacum. Bispedømmet ble først viktig da det fikk status som erkebispedømme i 780-782. De første biskopene før 300-tallet har legendariske navn, og startet med Crescens. Den første stadfestet biskopen av Mainz var Martinus i 343. Mainz ble først viktig da St. Bonifatius ble biskop i 747. Bonifatius var tidligere en erkebiskop, men denne tittelen gikk ikke til bispestolen før etterkommeren hans, Lullus.[1]

I 1802 mistet Mainz status som erkebispedømme. I sekulariseringen som fulgte Reichsdeputationshauptschluss i 1803, ble setet til kurfyrsten Karl Theodor von Dalberg flyttet til Regensburg, og kurfyrstedømmet mistet områdene sine i vest til Frankrike, mens de østlige områdene langs Main nedenfor Frankfurt gikk til Hessen-Darmstadt og Nassau, og Eichsfeld og Erfurt gikk til Kongeriket Preussen. Dalberg fikk beholde Aschaffenburg-området som Fyrstedømmet Aschaffenburg. I 1810 slo Dalberg Aschaffenburg, Frankfurt, Wetzlar, Hanau og Fulda sammen og dannet det nye Storhertugdømmet Frankfurt. Dalberg gikk av i 1813 og i 1815 delte Wienerkongressen områdene hans mellom Kongeriket Bayern, Kurfyrstedømmet Hessen-Kassel, Storhertugdømmet Hessen og fristaden Frankfurt.

Det moderne bispedømmet Mainz ble grunnlagt i 1802, innenfor områdene til Frankrike og i 1814 ble området utvidet inn i Hessen-Darmstadt.

Biskoper og erkebiskoper

Biskoper av Moguntiacum, 80–745

  • Crescens ca. 80–103
  • Marinus ca. 103–109
  • St. Crescentius ca. 109–127
  • Cyriacus ca. 127–141
  • Hilarius ca. 141–161
  • Martin I ca. 161–175
  • Celsus ca. 175–197
  • Lucius ca. 197–207
  • Gotthard ca. 207–222
  • Sophron ca. 222–230
  • Heriger I ca. 230–234
  • Ruther ca. 234–254
  • Avitus ca. 254–276
  • Ignatius ca. 276–289
  • Dionysius ca. 289–309
  • Ruprecht I ca. 309–321
  • Adalhard ca. 320s
  • Lucius Annaeus ca. 330s
  • Martin II ca. 330s – ca. 360s
  • Sidonius I ca. late 360s – ca. 386
  • Sigismund ca. 386 – ca. 392
  • Theonistus eller Thaumastus[2]
  • Lupold ca. 392 – ca. 409
  • Nicetas ca. 409 – ca. 417
  • Marianus ca. 417 – ca. 427
  • Aureus ca. 427 – ca. 443
  • Eutropius ca. 443 – ca. 467
  • Adalbald
  • Nather
  • Adalbert (I)
  • Lantfried
  • Sidonius II  ? – ca. 589
  • Siegbert I ca. 589–610
  • Ludegast ca. 610–615
  • Rudwald ca. 615
  • Lubald ? fl. ca. 625
  • Siegbert II
  • Gerold  ?–743
  • Gewilip ca. 743 – ca. 745

Erkebiskoper av Mainz, 745–1251

  • Bonifatius 745–754
  • Lullus 754–786 (første virkelige erkebiskop av Mainz)
  • Richholf 787–813
  • Adolf 813–826
  • Odgar 826–847
  • Rabanus Maurus 848–856
  • Karl 856–863
  • Luitbert 863–889
  • Sunderhold 889–891
  • Hatto I 891–913
  • Herigar 913–927
  • Hildebert 927-937
  • Fredrik 937–954
  • William 954–968
  • Hatto II 968–970
  • Rudbrecht 970–975
  • Willigis 975–1011
  • Erkanbald 1011–1021
  • Aribo 1021–1031
  • Bardo 1031–1051
  • Luitpold 1051–1059
  • Siegfried I 1060–1084
  • Wezilo 1084–1088
  • Rudhart 1088–1109
  • Adalbert I von Saarbrücken 1111–1137
  • Adalbert II von Saarbrücken 1138–1141
  • Markholf 1141–1142
  • Henrik I 1142–1153
  • Arnold av Selenhofen 1153–1160
  • Christian I 1160–1161 opponerte…
    • Rudolf av Zähringen 1160–1161
  • Konrad av Wittelsbach 1161–1165
  • Christian I 1165–1183
  • Konrad I av Wittelsbach (gjenopprettet) 1183–1200
  • Luitpold av Scheinfeld 1200–1208
  • Sigfried II av Eppstein 1200–1230 (i opposisjon til 1208)
  • Sigfried III av Eppstein 1230–1249
  • Kristian III av Weisenau 1249–1251

Kurfyrster av Mainz, 1251–1803

  • Gerhard I av Daun-Kirberg 1251–1259
  • Werner II av Eppstein 1260–1284
  • Heinrich II av Isny 1286–1288
  • Gerhard II av Eppstein 1288–1305
  • Peter av Aspelt 1306–1320
  • Matthias av Buchegg 1321–1328
  • Henrik III av Virneburg 1328–1337
    • Baldwin av Luxembourg 1328–1336, administrator
  • Gerlach av Nassau 1346–1371
  • Johann I av Luxemburg-Ligny 1371–1373
  • Ludvig av Meissen 1373–1381
  • Adolf I av Nassau 1381–1390
  • Konrad II av Weinsberg 1390–1396
  • Gottfried av Leiningen 1396−1397
  • Johann II av Nassau 1397–1419
  • Konrad III Wild- und Rheinsgraf zum Stein 1419–1434
  • Dietrich I 1434–1459
  • Dieter av Isenburg 1459–1461
  • Adolf II av Nassau (eller Adolf III) 1461–1475
  • Dieter av Isenburg (gjenopprettet) 1475–1482
  • Adalbert II 1482–1484
  • Bertold av Henneberg 1484–1504
  • Jakob av Liebenstein 1504–1508
  • Uriel av Gemmingen 1508–1514
  • Albrecht av Brandenburg 1514–1545
  • Sebastian of Heusenstamm 1545–1555
  • Daniel Brendel av Homburg 1555–1582
  • Wolfgang av Dalberg 1582–1601
  • Johann Adam av Bicken 1601–1604
  • Johann Schweikhard av Kronberg 1604–1626
  • Georg Fredrik av Greiffenklau 1626–1629
  • Anselm Casimir Wambold av Umstadt 1629–1647
  • Johann Philipp av Schönborn 1647–1673
  • Lothar Friedrich av Metternich-Burscheid 1673–1675
  • Damian Hartard von der Leyen 1675–1678
  • Karl Henrik av Metternich-Winneburg 1679
  • Anselm Franz av Ingelheim 1679–1695
  • Lothar Franz von Schönborn 1695–1729
  • Franz Ludwig von Pfalz-Neuburg 1729–1732
  • Philipp Karl von Eltz-Kempenich 1732–1743
  • Johann Friedrich Karl von Ostein 1743–1763
  • Emmerich Joseph von Breidbach zu Bürresheim 1763–1774
  • Friedrich Karl Joseph von Erthal 1774–1802
  • Karl Theodor von Dalberg 1802–1803

Referanser

  1. ^ Sante, Georg Wilhelm (1937). «Bonifatius und die Begründung des Mainzer Bistums». Historisches Jahrbuch. 57: 157–97. 
  2. ^ "Theomastus (eller Thaumastus) var biskop av Mainz i det tidlige femte århundre."(Gregory of Tours (Gregorius av Tours), Glory of the Confessors: Glory of the Confessors. Oversatt av Raymond Van Dam (Liverpool University Press, 1988), 40n). Denne figuren er nevnt av Gregorius av Tours: “Theomastus ble lagt merke til for sin hellighet i samsvar med betydningen av navnet hans, og skal ha vært biskop av Mainz. Av ukjent årsak ble han utvist fra Mainz og reiste til Poitiers. Der avsluttet han sitt dennesidige liv med en sann bekjennelse.”(Gregory of Tours, Glory of the Confessors: Glory of the Confessors. Oversatt av Raymond Van Dam (Liverpool University Press, 1988), 39).

Eksterne lenker

Wiktionary: Kurfyrstedømmet Mainz – ordbokoppføring
  • Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Electorate of Mainz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Map of the Archbishopric of Mainz in 1789
  • Historische Karten des Kurfürstentums Mainz im Jahre 1789
  • Roman Fischer, Mainzer Oberstift, In: Historisches Lexikon Bayerns, 2. September 2010
  • Regesten der Mainzer Erzbischöfe
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Universalis · VIAF · GND