Kunglig Majestät

Kunglig Majestät, forkortet Kungl. Maj:t eller K.M:t, var i Sverige under regjeringsformen av 1809 (årene 1809–1974) betegnelsen på det statsorgan som fra 1975 i de fleste sammenhenger tilsvarer regjeringen (i den sammenheng også benevnt som Konungen i Statsrådet eller simpelthen Konungen), men også den høyeste domsmakten – Högsta domstolen og Regeringsrätten (siden 2011 Högsta förvaltningsdomstolen) – og som fattet beslutninger i Kongens navn.

I rent formell betydning var det kongen (eller i dennes fravær kronprins eller prinsregent) som fattet alle regjeringsbeslutninger etter at kongens utnevnte rådgivere (statsrådene) hadde redegjort for sakene i konselj, men med tiden gikk kongens medvirkning gradvis over fra en reell maktposisjon til en de facto seremoniell deltagelse.

I regjeringsformen av 1809 anvendes betegnelsen kun i innledningen, i presentasjonen av lovtekstens navn, men anvendes likevel ofte i andre lovtekster og dokumenter som betegnelse på kongemakten/riksstyret så lenge denne regjeringsformen var i kraft. Betegnelsen er også med i regjeringsformen av 1719, regjeringsformen av 1720 og regjeringsformen av 1772 som betegnelse på kongen og kongemakten, og anvendes i dem hyppig som betegnelse, til forskjell fra i regjeringsformen av 1809.

Anvendelse

Betegnelsen ble anvendt i alle beslutninger og dokumenter som var utferdiget av Kongen i statsråd og dessuten i alle de avgjørelser og dommer som ble utferdiget av Högsta domstolen, som på denne tiden ble ansett å utøve kongens domsrett (regjeringsformen av 1809 § 17), samt i avgjørelser fra Regeringsrätten og Kammarrätten (for Kammarrätten dog bare i de saker der denne domstolen var siste instans). Dette var en etterlevning fra det gamle riksrådet, hvis ene avdeling, Justitierevisionen, hadde fungert som høyeste instans i rettsvesenet siden middelalderen med mindre justeringer på 1600-tallet. Slik var det helt frem til Gustav III avskaffet rådet i 1789. I stedet ble dagens Högsta domstolen opprettet.

Opphav

Betegnelsen kan spores tilbake til 1500-tallet, da Erik XIV tok tittelen Majestät (majestet), liksom stadig flere konger (Danmark, Frankrike, England etc.) på den tiden gjorde.^[1] Det var opprinnelig en tittel som den tysk-romerske keiseren hadde, og som hadde sitt opphav i den romerske keiserens titulatur. Ordet majestet er opprinnelig latin og betyr «storhet» (Maiestas, bøyes Maiestat-). «Kongelig» ble lagt til for å skille den kongelige majestettittelen fra den keiserlige majestettittelen.

Referanser

Kilder

• Sveriges konstitutionella urkunder. Stockholm: SNS Förlag. 1999. ISBN 91-7150-778-7. 
• Hur riket styrdes : förvaltning, politik och arkiv 1520-1920. Lund: Riksarkivet. 2007. ISBN 978-91-88366-77-1. 
• Författning i utveckling : tjugo studier kring Sveriges författning. Uppsala: Iustus Förlag. 2009. ISBN 978-91-7678-736-6.