Kokospalme

Kokospalme
Nomenklatur
Cocos nucifera
L.
Populærnavn
kokospalme
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenPalmeordenen
FamiliePalmer
UnderfamilieArecoideae
Økologi
Habitat: havstrender, blir dyrket også inne i landet
Utbredelse: alle tropiske kystområder
Plansjetegning fra 1800-tallet av kokosnøtt og palme.

Kokospalme (Cocos nucifera) er et palmetre i Arecaceae (palmefamilien). Det er den eneste arten i slekten Cocos. Navnet Cocos kommer fra portugisisk coco, som er navnet på en ape.

Treet

Palmen kan bli opptil 30 meter høy. Stammen, som kan bli 25 – 30 cm. i diameter, er uten grener. I toppen er det en samling på opptil 6m. lange fjærformede blader. Røttene er meget kraftige, og kan trenge 5 m. ned i jorden. Både palmen, blomstene og frukten (kokosnøtten) blir anvendt til mange formål. Kokospalmen krever tilførsel av klor og natrium (koksalt) og kan vannes med havvann.

Utbredelse

Kokospalmen finnes i hele verden i kystnære tropiske strøk.

Blomster og frukter

De grenede blomsterstandene sitter mellom bladene. På den øvre del sitter flere tusen hannblomster som faller av etter blomstring, og kan dekke bakken under treet, og på den nedre del, vesentlig inntil stammen, sitter 20-40 hunnblomster. Frukten kalles kokosnøtt, og kan veie opptil 3 kilo. Blomstring og modning av fruktene skjer hele året.

Anvendelse

Palmen er svært anvendelig til mange formål:

  • Stammen brukes som tømmer til matrialer.
  • Bladene brukes bl.a. til taktekking.
  • Av blomstene utvinnes søt nektar som brukes til palmevin og palmesukker.
  • Palmevin lages også av treets sevje.
  • Av den opptil 5 cm. tykke fibermassen som omgir kokosnøtten blir det laget matter, børster og tauverk.
  • Nøtteskallet brukes til skåler og kunstverk av ulike slag.
  • Fruktkjøttet er meget næringsrikt og kan spises direkte, eller tørkes og knuses til kopra, og brukes til matlaging (kokosmasse). Av kokosmassen blir det utvunnet kokosolje, som igjen er en viktig ingrediens i margarin, såpe, shampoo og ulike salver og kremer.
  • Fruktvæsken er farveløs og søt på umoden frukt, og er en velsmakende drikke. På moden frukt er væsken melkehvit med en noe strammere smak og kalles for kokosmelk.
  • Av både fruktkjøtt og fruktvæske lages brennevin (arrak).

Se også

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · NDL · NKC