Jernbane på Nauru

Jernbanen på Nauru er en smalsporet industrijernbane som brukes for å frakte fosfat i form av forsteinet guano fra midten av øya til foredlingsanlegget sørvest på øya. Banen ble bygd i 1907 av tyskere gjennom gruveselskapet Pacific Phosphate Company, og var opprinnelig en kombinert kabelbane og dampdrevet bane med sporvidde 610 mm. Linjen (og fosfatindustrien) ble etter første verdenskrig satt under kombinert australsk, newzealandsk og britisk administrasjon. Selskapet British Phosphate Commissioners ble dannet, og overtok driften av fosfatindustrien – inkludert jernbanen. I 1920 ble sporet ombygd til 3 fots sporvidde (914 mm). I 1967 ble fosfatselskapet kjøpt av øyboerne, og i 1970 ble det nasjonalisert. I dag er banens totale lengde 5 kilometer, og trekkraften blir besørget av diesellokomotiver. Jernbanen har aldri hatt regulære passasjertog. Det er det statlige selskapet Nauru Phosphate Corporation som drifter jernbanen. Banens fremtid er usikker, siden guanoforekomstene snart er uttømt.

Et damplokomotiv og noen vogner med sporvidde 610 mm er bevart og står utstilt på en kort skinneseksjon.