Gallestein

Område(r)Gastroenterologi Ekstern informasjonICD-10-kodeK80ICD-9-kode574ICPC-2D98OMIM600803DiseasesDB2533 MedlinePlus000273 eMedicineemerg/97 MeSHD042882

Gallestein er en tilstand der det opptrer steinlignede dannelser i galleblæren og galleveien. Finnes hos 5-15 % av alle mennesker, oftest hos kvinner, særlig hos kvinner som har født. Det er sjelden før 20-årsalderen. Gallestein består gjerne av kolesterol, kalk eller gallefargestoff. Kunnskapen om årsaken til gallestein er mangelfull, men forstyrrelse i leverens stoffskifte antas å spille en rolle, og kostholdet har kanskje en betydning. Det finnes midler som kan oppløse gallestein, men det er uvisst om de er helsemessige. I noen tilfeller kan det være nødvendig å fjerne hele galleblæren.

Pasienter med akutt kolecystitt (betennelse av galleblæra forårsaket av stein) har i tillegg feber og redusert allmenntilstand. Ved tilstopping av gallegangen kan det etter hvert utvikle seg gulsott (gulfarging av huden), avføringen blir lys og urinen mørk.^[1]

Gallestein dannes når gallen krystalliseres og danner steiner. Gallen dannes i leveren og lagres i galleblæren. Gallen skilles ut til tarmen ved behov, dette skjer når fettstoff kommer inn i tynntarmen. Gallen hjelper oss å fordøye fett ved at den deler fettstoffet inn i flere små partikler slik at det totale overflatearealet økes. Dette maksimerer effektiviteten til de fettnedbrytende enzymene i tarmen som er vannløselige og bare reagerer på overflaten av fettdråpene.

Gallen består av fett, kolesterol, gallesalter og bilirubin (det stoffet som gir avføring farge). Når det kommer ubalanse i forholdet mellom disse bestanddelene kan det dannes gallesteiner. 80 % av alle gallesteiner er laget hovedsakelig av kolesterol. De resterende 20 % kalles ofte pigmentsteiner, og er hovedsakelig laget av bilirubin.

Referanser