Distribusjonsvolum

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Distribusjonsvolumet (Vd) beskriver en fundamental farmakokinetisk egenskap ved et legemiddel, nærmere bestemt hvordan legemiddelet fordeler seg mellom den sentrale sirkulasjonen og resten av organismen. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen, og det teoretisk laveste mulige Vd er plasmavolumet.


V D = V P + V T ( f u f u t ) {\displaystyle {V_{D}}={V_{P}}+{V_{T}}\left({\frac {fu}{fu_{t}}}\right)}

Hvor VP = plasmavolum, VT = tilsynelatende vevsvolum, fu = ubundet fraksjon i plasma og fuT = ubundet fraksjon i vev.

En måte å forstå Vd på er det tilsynelatende volumet som kreves etter intravenøs administrasjon av en gitt dose for å oppnå den målte plasmakonsentrasjonen umiddelbart etter administrasjon:

V D = t o t a l   m e n g d e   l e g e m i d d e l   i   k r o p p e n l e g e m i d d e l k o n s e n t r a s j o n   i   b l o d {\displaystyle {V_{D}}={\frac {\mathrm {total\ mengde\ legemiddel\ i\ kroppen} }{\mathrm {legemiddelkonsentrasjon\ i\ blod} }}}

Eksempler

Legemiddel VD Kommentarer
Warfarin VD = 8L Gjenspeiler høy grad av proteinbinding.
Teofyllin, Etanol VD = 30L Gjenspeiler fordeling i totalt kroppsvann.
Klorokin VD = 15000L Sterkt lipofile molekyler som oppmagasineres i fettvev.
NXY-059 VD = 8L Sterkt ladet hydrofilt molekyl.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store medisinske leksikon