Den gylne regel

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-05}} etter påstanden. 2018-05

Den gylne regel, nestekjærlighetsbudet eller gjensidighetsprinsippet, finnes i stort sett alle religioner og livssyn, og fantes også i de store verdensivilisasjonene før vår tidsregning.

Kristendommen, og noen mindre religioner, har en handlingsorientert positiv vinkling av gjensidighetsprinsippet: Matteus skriver at du skal gjøre godt mot andre. I de øvrige verdensreligionene (Islam, Jødedom, Buddhisme og Hinduisme) påpekes det hva man ikke skal gjøre mot andre, eller at man kun skal ha denne forpliktelsen over den man definerer som sin «neste» (likesinnede).

Kristendommen

I Tredje Mosebok 19.18 står det at «Du skal elske din neste som deg selv.»

«Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum.» (Matteus, 7.12)

Jødedommen

«Gjør ikke mot din neste noe du ville mislike dersom det ble gjort mot deg. Dette er hele loven. Resten er kommentarer.» (Talmud Shabbat, 31a)

Islam

«Dere skal ikke gjøre urett, men det skal heller ikke gjøres urett mot dere.» Koranen, 2:279)

Hinduismen

«Dette er pliktens sum: gjør aldri mot andre noe som ville volde smerte dersom det ble gjort mot deg.» (Mahabharata, 5:1517)

Buddhismen

«Sår ikke andre, for du ønsker ikke selv å bli såret.» (Udana Varga, 5:18)

Livssynshumanismen

«Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.» (I Norge ved Human-Etisk Forbund, i brosjyren «Humanisme – et livssyn» s. 8)

Bahai-troen

«Velsignet er den som foretrekker sin bror framfor seg selv.» (Tablets of Bahá'u'lláh, s. 71)

Zoroastrismen

«Bare det menneske er godt som avstår fra å gjøre noe mot andre som det ikke finner godt for seg selv.» (Zarathustra: Dadistan-i-dinik, 94:5)

Jainismen

«Et menneske bør vandre omkring og behandle alle vesener som det selv ville ha blitt behandlet.» (Sutrakritanga 1.11.33)

Konfusianismen

«Gjør ditt beste for å behandle andre slik du ville ønske å bli behandlet selv.» (Mencius VII. A.4)

Taoismen

«Se på din nabos vinning som din egen vinning, og din nabos tap som ditt eget tap.» (T'ai Shang Kan Yin P'ien)

Ordtak fra Yoruba, Nigeria

«Den som er iferd med å ta en spiss pinne for å pirke i en fugleunge bør først prøve det på seg selv for å kjenne hvor vondt det gjør.»

Shawnee-indianerne (Nord-Amerika)

«Hverken drep eller skad din neste, for det er ikke ham du skader, det er deg selv du skader. Gjør godt mot ham og gi ham derfor flere lykkelige dager slik du gir det til deg selv. Gjør ikke galt mot eller hat din neste, for det er ikke ham du gjør galt mot, men deg selv.»

Immanuel Kant (1788)

Mens Den gylne regel generaliserer det individuelle, gjør Det kategoriske imperativ det generelle forbindtlig for individet: «Handle bare etter den maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at det skal bli en allmenn lov.» ^[1]

Referanser