Bangladeshs visepresident

VirkeområdeVisestatsoverhodeResidensJamuna State House Hare Road, Ramna, DhakaVelges avBangladeshs president Første
embetsholderSyed Nazrul Islam

Bangladeshs visepresident var tidligere det nest høyeste politiske embetet i Bangladesh, da landet ble styrt under et presidentsystem. Visepresidenten var den første i suksesjonsrekkefølgen til embetet som Bangladeshs president, hvis denne fratrådte, ble fjernet eller døde. Flere bangladeshiske politikere innehadde stillingen i forskjellige perioder av landets historie. Den første embetsinnehaveren var Syed Nazrul Islam under Den bangladeshiske frigjøringskrigen. Den siste embetsinehaveren var Shahabuddin Ahmed. Abdus Sattar, i 1981, var den eneste visepresidenten som rykket opp til å bli president.

Embetet ble første gang opprettet som en del av Bangladeshs provisoriske regjering i 1971. Det ble senere gjenopprettet i 1977, avskaffet etter statskuppet i 1982 og på ny gjenopprettet i 1986. Embetet ble nok en gang avskaffet gjennom det tolvte tillegget i grunnloven.

Visepresidenter

      Awami League (AL)       Bangladesh Nationalist Party (BNP)       Jatiya Party (Ershad) (JP–E)       Uavhengig

Nr. Navn
(født–død) 		Embetstid Parti President Merknader
1 Syed Nazrul Islam
(1925–1975) 		1971–1972 AL S.M. Rahman Fungerende president under Den bangladeshiske frigjøringskrigen.[1]
2 Abdus Sattar
(1906–1985) 		1977–1981 BNP Z. Rahman Etterfulgte Rahman som president i 1981.[2]
3 Mirza Nurul Huda
(1919–1991) 		1981–1982 Uavhengig Sattar Gikk av da det var misnøye i BNP over at han ikke var partimedlem.[3]
4 Mohammad Mohammadullah
(1921–1999) 		1982 BNP I embetet i 24 timer, avsatt gjennom statskuppet i 1982.[4]
5 A.K.M. Nurul Islam
(1919–2015) 		1986–1989 JP–E Ershad Tidligere dommer i High Court og lovminister.[5]
6 Moudud Ahmed
(1940–2021) 		1989–1990 JP–E Tiligere statsminister og visestatsminister.[6]
7 Shahabuddin Ahmed
(1930–) 		1990 Uavhengig Tidligere høyesterettsjustitiarius. Tjenestegjorde som fungerede president etter Ershads fratreden og ledet et forretningsministerium fram til parlamentsvalget.[7]

Referanser

  1. ^ Schottli, Jivanta; Mitra, Subrata K.; Wolf, Siegfried (2015). A Political and Economic Dictionary of South Asia. Routledge. ISBN 9781135355760. Besøkt 9. september 2019. 
  2. ^ Kolbert, Elizabeth (6. oktober 1985). «Abdus Sattar, Ex-Leader of Bangladesh, Dies». The New York Times. Besøkt 9. september 2019. 
  3. ^ Ahmed, Salahuddin (2004). Bangladesh: Past and Present. APH Publishing. ISBN 9788176484695. Besøkt 9. september 2019. 
  4. ^ «Mohammadullah, Mohammad – Banglapedia». Banglapedia. Besøkt 9. september 2019. 
  5. ^ «Vice President Named By Bangladesh Leader». The New York Times. Reuters. 1. desember 1986. Besøkt 9. september 2019. 
  6. ^ Lentz, Harris M., red. (2014). Heads of States and Governments Since 1945. Routledge. ISBN 9781134264902. Besøkt 9. september 2019. 
  7. ^ Zaman, Habibuz (1999). «Seventy Years in a Shaky Subcontinent». Janus Publishing Company Ltd. ISBN 9781857564051. Besøkt 9. september 2019.