August Cappelen
| August Cappelen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. mai 1827[1][2][3][4] Skien | ||
| Død | 8. juli 1852[5][6][1][2] (25 år) Düsseldorf | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Utdannet ved | Kunstakademie Düsseldorf | ||
| Far | Diderik von Cappelen (1795–1866) | ||
| Mor | Edel Severine Margrethe Henriette Løvenskiold | ||
| Søsken | Severin Diderik Cappelen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
August Cappelen på Commons | |||
Herman August Cappelen (født 1. mai 1827 i Skien, død 8. juli 1852 i Düsseldorf) var en norsk nasjonalromantisk maler og en tidlig representant for Düsseldorfskolen.
Liv
Se også: Cappelen (slekt)
Han var sønn av jernverkseier Diderik von Cappelen (1795–1866) og Edel Severine Margrethe Henriette Løvenskiold. Familien flyttet i 1835 til Holden hovedgård på Ulefoss ved Norsjø, hvor August vokste opp. Moren hadde selv lært å tegne, og man må anta at hennes undervisning ga ham et tidlig og godt grunnlag å bygge videre på. Han var oldebarn av Knud Plesner og dermed tremenning av Henrik Ibsen.
Han tok artium med laud i Skien 1845, og deretter dro han til Christiania for å ta anneneksamen ved universitetet den påfølgende vinteren, og fikk også der laud.[7] Her traff han den to år eldre Hans Gude, og ble hans elev vinteren og våren 1845-46. De to utviklet et elev- og vennskapsforhold, og sommeren 1846 dro Cappelen, Gude og Johan Fredrik Eckersberg på studiereise til Gudbrandsdalen, Mysuseter, Vågå og Bøverdalen. Gude anbefalte ham å følge med til Düsseldorf for å studere videre ved Kunstakademie Düsseldorf.
Der var Cappelen elev under professor Johann Wilhelm Schirmer i landskapsmaleriklassen fra 1846 til 1850, men i revolusjonsåret 1848 reiste han, i likhet med mange andre norske kunstnere, hjem og ble i Christiania vinteren 1848–49. Schirmer, som han hadde et godt elev-lærer-forhold til, preget Cappelen ved sine ideallandskaper og komposisjonsteknikker. Cappelen var tilsynelatende ikke innskrevet ved kunstakademiet, men skolens leder Wilhelm von Schadow omtalte ham like fullt i ettertid som elev.
I Düsseldorf var Cappelen medlem i kunstnerforeningen Malkasten, "en Forening der alle de 100 Malere kommer sammen om Aftenen for at hygge sig og hvile sig efter Dagens Arbeide."[8]
Cappelen døde av en svulst i magen. Han ble begravet i Düsseldorf, men hans levninger ble flyttet til Holla gamle kirke, Ulefoss i Nome etter 1945.
Kunst
August Cappelen betraktes som en bråmoden og talentfull kunstner, som i løpet av de siste to årene av sitt liv nådde fram til et eget, personlig uttrykk. Typiske er hans villmarkspresentasjoner av Telemarks skoger, innsjøer og bekker, fylt med lidelsesfulle uttrykk av ensomhet og forgjengelighet. Særlig trærne og kampesteinene er effektive i hans komposisjoner; mørkegrønne fargetoner er fremtredende.
Hans modne og mest produktive periode var mellom 1850 og 1852, det vil si hans to siste leveår.
De viktigste samlinger av Cappelens kunst er i Nasjonalmuseet og i familiens eie på Holden.
- Galleri
-
Trestudie. 1850, usignert, olje på papir oppklebet på papplate, 35 x 25 cm. Nasjonalmuseet, Oslo. -
Utdøende urskog. Studie, ant. 1851. Rasmus Meyers Samling, Bergen -
Skogstudie. Antagelig 1851, usignert, olje på papp oppklebet på papplate, 49 x 35 cm. Nasjonalmuseet, Oslo -
Foss i nedre Telemark. Studie, ant. 1852, usignert, 77,5 x 102,5 cm. Nasjonalmuseet, Oslo. "Hans mest helstøpte verk er etter manges mening Foss i nedre Telemark. Det eier den fyldige koloritt, den svulmende, festlige form og de dramatiske poeng som karakteriserer C.s kunst i lykkelige stunder." (NKL) -
Utdøende urskog (ufullendt), 1852, usignert, olje på lerret, 130,5 x 164 cm. Nasjonalmuseet, Oslo. "Stod uferdig på staffeliet ved C.s død, er blitt oppfattet som et slags kunstnerisk testamente og symbol på hans skjebne." (NBL) -
Skogsvann med tåke. Uten år, olje på papir oppklebet på lerret, 32 x 47,5 cm. Nasjonalmuseet, Oslo.
- Andre kjente verk
- Skoglandskap, 1849. Trondheim kunstmuseum[10]
- Gammelt kvernhus, 1850. Privat eie. Solgt hos Sotheby's i London, 2006 for £36.000.[11]
- Skogtjern i nedre Telemark, 1852. Nasjonalmuseet.
- Svarttjern, 1852. Privat eie.[12]
Litteratur
- Holger Koefoed. «(no) August Cappelen» i Norsk biografisk leksikon.
- Magne Malmanger. August Cappelen. Messel forlag, 1997. Utvidet utstillingskatalog, Astrup Fearnley museet
- Ingeborg Vibe. August Cappelen: skoglandskap, tegninger og oljestudier fra våre samlinger. Nasjonalgalleriet, 1997. Utstillingskatalog
- Sigurd Willoch: August Cappelen i Norsk kunstnerleksikon (NKL)
- Einar Østvedt: August Cappelens brev. Utgitt med et biografisk omriss, 1952
- Sigurd Willoch. August Cappelen og den romantiske landskapskunst, 1928
- Rolf Thommessen. August Cappelen og hans samtid, et afsnit af den norske smags historie, 1906.
Referanser
- ^ a b Cappelen, (Herman) August, oppført som (Herman) August Cappelen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Herman August Cappelen, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id cappelen-herman-august[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 2360197, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID August_Cappelen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ samling.nasjonalmuseet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «Herman August Cappelen», RKD kunstner-ID 15216[Hentet fra Wikidata]
- ^ Østvedt (1952). August Cappelens brev. s. 9.
- ^ Østvedt (1952). August Cappelens brev. s. 58.
- ^ NK 802; dnf.as
- ^ «Skoglandskap»; digitaltmuseum.no
- ^ August Cappelen 1827-1852: Gammelt kvernhus; sothebys.com
- ^ Svarttjern; ovaering.no
Eksterne lenker
- (en) August Cappelen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Verk av August Cappelen hos fotoarkiv ovaering.no
- Verk av August Cappelen på nasjonalmuseet.no
Portal: Kunst
