.357 Magnum : Design, Se også, Referanser, Eksterne lenker Wikipedia, den frie encyklopedi

.357 Magnum

TypeRevolverpatronOpphavsland

USADesignerElmer Keith,
Philip Sharpe,
og Smith & WessonInnført1934Tekniske dataHylsetypeRettveggetBasert på.38 SpecialKulediameter.357″ 9,07Hylselengde32,8Samlet lengde41TennhetteSmall Pistol

.357 Magnum er en patron for revolver utviklet av Elmer Keith, Philip Sharpe og våpenprodusenten Smith & Wesson. Den er basert på S&Ws tidligere .38 Special patron. .357 Magnum ble introdusert i 1934, og er siden blitt et mye brukt kaliber.^[1]

Design

.357 Magnum ble utviklet som en direkte respons på Colts .38 Super Automatic. På den tiden var .38 Super det eneste pistolkaliberet som var i stand til å skyte gjennom dører på biler og trenge gjennom de tidlige skuddsikre vestene som fantes da.

For å sikre S&Ws posisjon som ledende våpenleverandør til politistyrkene ble .357 Magnum utviklet. Den ble utviklet på basis av den eksisterende .38 Special, men med en annen kruttladning, og med en hylse som er 1/8″ (3,2 mm) lenger. Den ekstra lengden sikret også at man ikke kunne bruke patronen i eldre våpen beregnet på .38 Special, og var således en sikkerhetsforanstaltning, siden trykkstandarden for .357 Magnum er omtrent dobbelt så høy som for .38 Special.

Jegeren og skytteren Elmer Keith (1899–1984) har fått mye av æren for utviklingen av denne patronen. Han fikk muligheten til å eksperimentere med høyere trykk i .38 Special fordi han hadde tilgang på tyngre revolvere beregnet på konkurranseskyting, som Smith & Wesson 38/44 «Heavy Duty» og «Outdoorsman», som var .38-kaliber våpen bygd på en ramme beregnet på .44-kaliber. Formålet var å utvikle en patron som kombinerte god evne til inntrengning i målet, flat kulebane og mulighet til å skyte på lengre avstander.